Demonstrasjonstogene i Chile 9. august føyer seg inn i rekken av protestmarsjer som har pågått i landet de siste månedene. Det var studentene som i mai begynte å trekke ut i gatene for å demonstrere mot et dyrt og urettferdig utdanningssystem. Stadig har demonstrasjonene blitt større og tilliten til regjeringen er lavere enn på flere tiår. Den sittende presidenten, Sebastian Piñera, er den minst likte presidenten på over 20 år. Flere chilenske aviser skriver at streiken og protestene er de største siden Augusto Pinochets diktatorregime på 80-tallet. The New York Times dekker også situasjonen og skrev tidlig i august at demonstrasjonene i Chile kan sammenlignes med den arabiske vår, revolusjonene vi var vitne til tidligere i år.
Dyr utdanning
I Chile blir utdanning ansett som en av de største bekymringene landet nå står overfor. Problemet er svært sammensatt, men det dreier seg i hovedsak om finansiering, demokrati og muligheter for alle. Utdanningen i Chile er blant verdens dyreste, men likevel finner man ingen chilenske universiteter blant de 100 beste i verden. Utdanning finansieres 15 % av staten og resten må man betale selv. Dyr utdanning går i størst grad utover de med minst penger og mens 70 % av de rikeste i landet fullfører høyere utdanning, er det kun 10 % av de aller fattigste som klarer det samme. Myndighetene har lenge blitt kritisert for å gi for lite penger til utdanning. Det pekes blant annet på at det for 40 år siden ble brukt dobbelt så mye penger på utdanning, selv om det i dag er tre ganger så mange studenter. Samtidig trekkes det fram at det brukes ti ganger mer penger på reklame for universitetene enn på stipend til studentene.
Har man råd og klarer å fullføre en utdannelse sitter man igjen med et stort lån etter studietiden. Det er ikke uvanlig at chilenere bruker resten av livet på å nedbetale studiegjelden. Og selv om man gjennomfører hele utdanningen er ikke sjansen veldig stor for å få jobbe innenfor det man studerte. Over halvparten av alle nyutdannede i Chile ender opp med et yrke som ikke har tilknytting til studiet de tok på universitet.
Krav: statlige universiteter
Studentorganisasjonene i Chile har kommet med mange krav til regjeringen, som de mener vil bedre utdanningssystemet. Sentralt blant kravene er store reformer, der alle universitetene gjøres statlige. Studentene vil ha gratis utdanning med kvalitet og krever at det blir bevilget betydelig mer penger til utdanning. De sier det er meningsløst at det nesten brukes ti ganger mer penger på militæret enn på utdanning. I Chile blir Norden brukt som eksempel på land med gode utdanningssystemer. Det blir trukket fram at staten i de nordiske landene finansierer utdanningen, og at Norge bruker nesten fire ganger så mye penger på utdanning som på militæret.
”Utdanning er ikke et privilegium, men en rettighet”, blir det framhevet av mange studenter. Mange private universiteter og skoler tar ut profitt fra pengene studentene betaler og putter det i egen lomme. Profitt på utdanning er egentlig ulovlig, men myndighetene ser ikke ut til å bry seg. Studentene hevder at de private bedriftene også skaper problemer fordi de koster mer, og dermed kan de lønne lærerne høyere og skape store forskjeller i samfunnet. De rikeste kan gå på ”A-skolene”, men det store flertallet har knapt nok penger til ”B-skolene”. Et viktig krav som fremmes er at de private universitetene skal tas over av staten, og at staten skal garantere den samme kvaliteten på utdanningen i hele landet. Videre kreves det gjennomgåelse av systemet for stipend og lån, og fullt stipend til de fattigste.
Krav: studentdemokrati
Andre krav som også stilles er full ytrings- og organisasjonsfrihet i alle utdanningsinstitusjoner og opphevelse av loven som blant annet forbyr elevråd. Økte bevilgninger til utdanning vil studentene ordne ved å flytte penger i budsjettene og ved å opprette skattesystem som sikrer inntekter til utdanning. Mange mener også at kobbergruvene som eies av private aktører bør renasjonaliseres slik at pengene komme landets innbyggere til gode.
"Besteforeldrene støtter sine barnebarn"
Den siste tiden har også andre grupper i samfunnet støttet opp om demonstrasjonene. I tillegg til ungdom og studenter, marsjerer også lærere, familier og besteforeldre igjennom gatene når det arrangeres protest. Store plakater med påskriftene ”Besteforeldrene støtter sine barnebarn” og ”Vi bryr oss om våre barnebarns fremtid” kan man finne mange av i opptoget. Blant protestene er det også mange kreative innslag. Det har blant annet blitt arrangert beach party og karneval, men det er nok å løpe rundt presidentpalasset i 1800 timer for gratis utdanning, som har tatt størst oppmerksomhet. Et flagg med påskriften ”Gratis utdanning, nå!” har blitt båret rundt palasset siden 13. juni og vil etter planen komme i mål 27. august. Det har vært stor oppslutning om flaggbæringen og også nordmenn har deltatt på løpeturen. Et annet oppsiktsvekkende påfunn var å danse til en av Michael Jacksons største hits på Plaza Italia i Santiago. Over 3000 studenter møtte i juni opp for å danse til den avdøde popstjernens ”Thriller”. For studentene er zombiedansen et symbol på at utdanningen i landet er død.
Maktmisbruk?
Politi, utstyrt med hester og skjold, har også vært med og satt preg på flere demonstrasjoner. Det er spesielt i hovedstaden Santiago og nabobyen Valparaíso at politiet har måttet ty til maktbruk. Et hundretalls ungdom har flere ganger kastet stein og gjort hærverk på bygninger, og dermed har politiet tatt i bruk vannkanoner og tåregass for å stoppe demonstrasjonene. Politiets maktbruk på pøblene har også gått utover hundretusener av demonstranter med plakater, kostymer og slagord, som har prøvd å gjennomføre fredelige demonstrasjoner. På grunn av den voldsomme maktbruken rettes det stor kritikk mot politiet, som ikke ser ut til å skille mellom pøbler og vanlige deltagere. Folk lar seg i midletid ikke stoppe av vannkanoner og tåregass, og har med seg paraplyer, sitroner og tørklær for å redusere irritasjonen. Etter opptøyene har president Piñera forbydd demonstrasjoner og gått til angrep på demokratiet i landet. Han har tatt til orde for å forby folk å gå i grupper på mer enn fire personer, en lov som sist ble benyttet under diktatorregimet på 70- og 80-tallet. Amnesty International har stilt stort spørsmålstegn ved situasjonen.
"Utdanning er en handelsvare"
Bortsett fra forbud, har ikke den chilenske presidenten vist stor vilje til å gjøre noe med situasjonen i landet. Hittil har han avsatt et pengebeløp og skiftet ut åtte ministere i regjeringen for å prøve å øke populariteten. Demonstrantene svarte med å marsjere med plaster i panna, og viser tydelig at de ikke er i nærheten av fornøyd med regjeringens tiltak. De står på sitt og mener tiltakene kun er plaster på såret fra en desperat regjering. Etter nærmere tre måneder med streik og demonstrasjoner i Chile ser situasjonen mer anstrengt ut enn på mange år. President Piñera virker lei av demonstrasjonene og sa i en tale til folket for kort tid siden at ”Utdanning er en handelsvare”. De siste ukene har motstanden mot utdanningssystemet også smittet over på andre politiske områder, og mistilliten til regjeringen blir stadig klarere. Utsiktene framover er vanskelig å spå, men lederne for studentene i Chile har sagt at de krever reformer og at de ikke gir seg før deres krav blir imøtekommet. Jevnlig går nye universiteter ut i streik og stiller seg bak kravene. Dette lover godt, men verdenssamfunnet må nok også reagere før det skjer endringer i landet.